Makrosomi: Når babyen er uvurderlig stor – årsaker, risiko og håndtering

Makrosomi (også kalt fetal makrosomi) betyr at et nyfødt barn har en uvanlig høy fødselsvekt, typisk definert som over 4000–4500 gram. Tilstanden øker risikoen for komplikasjoner under fødsel – både for mor og barn.

Hva forårsaker makrosomi?

Den hyppigste årsaken er mors diabetes (både pregestasjonsdiabetes og graviditetsdiabetes). Andre risikofaktorer er:

• Mors overvekt eller fedme før og under svangerskapet
• Gåovergående svangerskap (etter uke 42)
• Tidligere store barn
• Etnisk tilhørighet (hyppigere hos kvinner av afrikansk og hispansk opprinnelse)
• Mannlig kjønn på fosteret

Likevel fødes mange store barn uten at moren har noen av disse risikofaktorene, og motsatt – mange med risikofaktorer føder normalvektige barn.

Komplikasjoner ved fødsel

• Skulderdystoki: Barnets skulder klemmer fast bak mors skambein – en akutt og livstruende situasjon.
• Perinealrøyser (grad 3–4) og blødning hos mor.
• Økt behov for keisersnitt eller instrumentell fødsel (sug/ tang).
• Skader på barnets brakial plexus (nervenetverk til armen) eller ansiktsnerv.

Diagnostikk og overvåking

Ultralyd gir en estimert fostervekt, men har en usikkerhet på 10–15 %. Det er vanskelig å fastslå makrosomi med sikkerhet før fødsel. Ved mistanke om stor barn vil lege/vardøker vurdere fødselsmåte individuelt.

Behandling og forebygging

• God blodsukkerkontroll hos diabetiske mødre er den viktigste forebyggende tiltaket.
• Induksjon av fødsel ved uke 38–39 kan vurderes hos diabetiske kvinner for å unngå videre vekst.
• Elektivt keisersnitt anbefales generelt først ved estimert vekt over 4500 g (diabetiske mødre) eller 5000 g (andre).
• Ved vaginal fødsel bør personell være forberedt på skulderdystoki og ha trenert håndtering (McRoberts-manøver, suprapubisk press, episiotomi).

De fleste makrosome barn er friske ved fødsel, men de bør overvåkes for hypoglykemi, polycytemi og skader etter vanskelig fødsel.