MRSA-infeksjon: Resistent stafylokokk – smitte, behandling og forebygging

MRSA (metisillinresistent *Staphylococcus aureus*) er en bakterie resistent mot alle penicillinpreparater. Den forårsaker infeksjoner som er vanskeligere å behandle enn vanlige stafylokokk-infeksjoner.

Hvor og hvem rammes?

• Sykehus (HA-MRSA): Pasienter med svekket immunforsvar, sår, katetere, respirator.
• Samfunn (CA-MRSA): Friske individer – hudinfeksjoner (abscesser, furunkler), nese, urinveier, luftveier.
• Risikogrupper: Cystisk fibrose, dialyse, langsiktig antibiotikabruk, kontaktidretter, fengsel, militær.

Behandling

• Førstevalg: Vancomycin (IV) eller linezolid, daptomycin, ceftaroline.
• VISA/VRSA: Vancomycin-intermediær/resistent *S. aureus* – enda færre alternativer.
• Hudinfeksjoner: Ofte tilstrekkelig med inksisjon/drenering + lokalt middels + evt. peroral antibiotika (klindamycin, doxycyklin, TMP-SMX).

Forebygging – nøkkelen

• Håndhygiene: Alkoholbasert håndsprit (virker på MRSA) – *før og etter* pasientkontakt. Pasienter bør be personell vaske hender.
• Screening: Innsjekkingssvinger (nese, sår, perineum) ved sykehusinnleggelse i risikogrupper.
• Isolering: Kontaktisolasjon (hansker, kittel) for MRSA-positive pasienter.
• Rasjonal antibiotikabruk: Unngå unødvendig bruk → reduserer seleksjonspress for resistens.
• Dekontaminering: Klorhexidin-vask, mupirocin nesecreme (ved kolonisering).

Utvikling og fremtid

Kampen «antibiotika vs. bakterier» pågår. Nye antibiotika (f.eks. cefiderocol) kommer, men resistensutvikling er rask. Overlevelse av MRSA-sepsis er lavere enn ved sensitiv stafylokokk. Forebygging er billigere og mer effektiv enn behandling.