Embolisering: Blokkering av blodkar for medisinsk formål
Hva er embolisering?
En minimalinvasiv radiologisk prosedyre der et blodkar avsperres internt for å stoppe blodstrømmen. Utført av intervensjonsradiolog under bildeveiledning (røntgen, fluoroskopi, CT, MR) i sykehus.
Hva brukes til å blokkere?
- Små spoler (coils) – mest vanlig.
- Partikler (PVA, kuler) – for å blokkere små kar.
- Lím (klej, Onyx) – for å fylle ut avvik/karsamlinger.
- Ballongkateter (midlertidig/permanent).
- Kjemoterapi/radioaktive kulker (chemo-/radioembolisering) – ved kreft.
Vanlige indikasjoner
- Blødning: Traumatisk (milte, lever, bækken), postoperativ, gastrointestinal, neseblødning, hemoptyse.
- Tumorer: Levercancer (TACE/TARE), myomer (uterin artery embolization), njurecancer, godartede levercyster.
- Karmalformasjoner: Aneurysmer (hjerne, aorta), arteriovenøse malformasjoner (AVM), fistler.
- Andre: Prostatastørrelse (PAE), blodig forkjølelse, hemorroidalblødning.
Prosedyreforløp
- Lokalbedøvelse (± sedasjon) i leakårten (femoralis/radialis).
- Kateter føres opp under fluoroskopi med kontrast til målkar.
- Emboliseringsmateriale deponeres nøyaktig.
- Kontrollangiografi bekrefter stanset blodstrøm/ekskludert lesion.
- Trykkforbindelse/utskjæring av leakårtsaksess, overvåkning 4–6 timer.
Risiko og etterlevelse
- Små risikoer: Blødning ved punktsjon, allergi mot kontrast, infeksjon, ikke-målt embolisering (misdireksjon).
- Postemboliseringssyndrom: Feber, smerte, kvalme 1–3 dager (vanlig ved tumorembolisering).
- Pasienten bør spørre om alternativer, suksessrate, forberedelse (fasting, blodprøver).
Tidligere:Tidsoppfatning: Hvopp vi opplever tid – og hvorfor det skiller seg
Neste:Erytem (hudrødme): Årsaker, typer og når du skal bekymre deg