Urinkateteter: Typer, bruk, innsetting og vansker

En urinkateteter er et sterilt rør som føres inn i blæren gjennom urinrøret for å tømme urin. Den kan være midlertidig (intermittent) eller permanent (inneliggende/Foley).

Hovedindikasjoner

• Urinretensjon (kan ikke tømme blæren): obstruksjon (prostata, stricture), nevrologisk (ryggmargsskade, MS), postoperativt
• Nøyaktig urinmåling (intensivpasienter, væskebalanse)
• Urinprøvetaking (steril) / medikamentinstillasjon i blære
• Endoskopiske prosedyrer (verktøy gjennom kateter)
• Overvåkning under stor kirurgi

Typer katetere

• Intermittent (engangs/flere ganger daglig): Pasienten selvkateteriseres. Lavest infeksjonsrisiko.
• Inneliggende (Foley): Ballong holder på plass, pose samler urin. Dager–uker.
• Suprapubisk: Gjennom bukveggen (kirurgisk) – ved urinrørsproblemer
• Kondomkateter (menn): Eksternt, ikke-invasivt (inkontinens, ikke retensjon)

Innsetting – aseptisk teknikk

1. Rens urinrøresåpning og omkringliggende hud (klorexidin/jod)
2. Sterile hanskler, drap
3. Smøring med lidokain-jel (lokalanestesi + smøring)
4. Før kateter forsiktig inn til urin strømmer → videre 2–3 cm
5. Påblas ballong (10 ml sterilt vann)
6. Koble til posesystem, sikre kateter mot lår/mage

Vanskeler og komplikasjoner

• Infeksjon (CAUTI): Hyppigst komplikasjon. Risiko øker med varighet. Forebygging: aseptisk innsetting, lukket system, tidlig fjerning.
• Blødning/traume (uritrør, blære)
• Blokkering (kristaller, blodkoaguler, slime)
• Blærespasmer (smerte, lekkasje)
• Urinrørsstricture (langtid)
• Epididymitt/orchitt (menn)

Pasientopplæring og livskvalitet

• Selvkateterisering (CIC) gir autonomi, lavere infeksjonsrisiko
• Benpose for aktivitet
• Hygiene: drikke nok, jevnlig tømming, håndvask
• Tegn på infeksjon: feber, skyte urin, lukte, blod, smerte → kontakt lege

Katetere er livsnødvendig for mange. Riktig rutiner og pasientengasjement minimerer komplikasjoner.