Autograft (egenvevstransplantat): Indikasjoner, typer, fordeler og komplikasjoner

En autograft (autologt transplantat) er vev tatt fra én pasient og transplantert til samme pasient på et annet sted. Donor og mottaker er identiske → ingen immunologisk avstoting, ingen behov for immunsuppression.

Vanlige autograft-typer og indikasjoner

Nerver (suralis, medial antebrachial cutaneus): Perifer nervskade (gap > 2–3 cm) – nervtransplantat / rør (conduit). Donor: Suralisnerv (sensitivt tap lateral fotkant).

Blodkar (v. saphena magna, a. radialis, a. mammaria interna): Kransarteri-bypass (CABG), perifer bypass, mikrokirurgisk flakk. V. saphena magna (hyppigst), a. radialis (bedre langtidspåvennighet), LIMA (guldstandard LAD).

Øyemateriale (korneautograft, konjunktiva, amniot membran): Korneatranskplantasjon (DALK, PKP), pterygiumkirurgi, øverflateskade.

Vevtype	Vanlige indikasjoner	Donorsted (typisk)
Hud (split-thickness / full-thickness)	Store forbrenninger, skadeveder, nekrotiserende fascitt, kroniske sår, etter tumorreseksjon	Lår (anterior/lateral), rygge, baken, buttock – skjulte områder
Bein (kortikalt, spongiøst, vaskularisert fibula)	Fraktur non-union, stor bendefekt (tumor, infeksjon), ryggsfusjon, alveolær rekkerekonstruksjon	Iliaccam (posterior > anterior), fibula (vaskularisert), tibia, ribbe
Sene (hamstring, patella, quadriceps)	ACL-rekonstruksjon, rotatorcuff-reparasjon, akillesseneruptur	Egen hamstring (semitendinosus/gracilis), patellasedel (BTB), kvadricepssene

Fordeler vs. Allograft / Xenograft

	Autograft	Allograft (kadaver/donor)	Xenograft (dyr)
Avstoting	Ingen	Mulig (behandlet for å redusere)	Høy (α-Gal, andre xenoantigener)
Smitterisiko	Minimal (egen flora)	Svært lav (skjerming, prosessering)	Teoretisk (xenozoonoser)
Inkorporering/heling	Raskest (levende celler, vekstfaktorer)	Saktere (akellulært, krever revaskularisering)	Variabel
Tilgjengelighet	Begrenset (donorstedstilgang)	Stor (vevbanker)	Stor
Donorstedsmorbiditet	Ja (smerte, infeksjon, nerveskade, arr, hernia ved iliaccam)	Nei	Nei

Donorstedsmorbiditet – Viktig vurdering

• Iliaccambein: Smerte (hyppigst klage, kan vare mnd), merkelappforstyrrelse (lat.kut. nerv), fraktur, infeksjon, gangavvik.
• Hud: Arr, hypertrofi, kontraktur, fargeforkjell, sensorisk tap.
• Sene (hamstring): Redusert fleksjonsstyrke, re-ruptur risiko, smerte.
• A. radialis: Allens test obligatorisk før harvesting. Risiko for håndiskemi.

Kliniske perler

• Autograft = «gullstandard» for helingsevne, men donorstedsmorbiditet må veies opp mot fordel.
• Ved store forbrenninger (> 40 % BSA): Allograft/Integra som midlertidig dekke → autograft når donorområde regenerert.
• Vaskulariserte autografts (fibula, DCIA, scapula) → overlever uten revaskularisering, egnet til store defekter.
• CABG: LIMA til LAD (klasse I), v. saphena / a. radialis til andre kar. Total arteriell revaskularisering gir best langtidspåvennighet.

Autograft forblir biologisk ideale transplantat – men krever to operasjonsfelt og aksepterer donorstedsmorbiditet.