Acetabulum: Ledhull i hofteleddet, frakturer og behandling

Acetabulum er den koppformede depresjonen i bækkenbeinet (os coxae) som mottar femurhodet (caput femoris) og danner hofteleddet (articulatio coxae). Det er en av kroppens mest belastede ledd, designet for både stabilitet og stor bevegelighet i alle plan. Navnet kommer fra latinsk *acetabulum* = liten eddikskopp.

Anatomi

• Ledoverflater: Hyalint brusk dekker acetabulum (unntatt fossa acetabuli – bunn, ingen belastning, fettvev + ligamentum teres) og femurhode.
• Labrum acetabulare: Fibrokartilaginøs ring som fordyper ledhullet, øker stabilitet, tetting, proprierosepsjon. Skader her vanlige (FAI – femoroacetabulær impingement).
• Ligamenter: Iliofemoralt (Y-ligament, sterkest), pubofemoralt, ischiofemoralt, ligamentum teres (bærer arteria capitis femoris).
• Blodforsyning: A. circumflexa femoris medialis/lateralis (ring kring femurhals), a. obturatoria (lig. teres). Vanskelig å bevare ved fraktur/kirurgi.

Acetabularfraktur

Mekanisme

Høyenergi trauma: bilulykker, fall fra høyde, dash-board skade (knedrevet mot instrumentbrættet). Lavenergi hos eldre med osteoporose (ofte fra fall).

Klassifikasjon (Judet & Letournel / AO/OTA)

• Enkel: Posterior wall (hyppigst), posterior column, anterior wall, anterior column, transvers.
• Komplekse: T-formet, T-formet + post. vegg, begge kolonner, anteriør kolonne + post. hekk, post. kolonne + ant. hekk.
• Involverer ofte vektbærende del (viktig for artrose-risiko).

Symptomer

• Alvorlig hofte-/leikesmerte, umulig å belaste benet.
• Benet kan ligge i fleksjon, adduksjon, intern rotasjon (typisk for post. lukke fraktur).
• Nerveskade: N. ischiadicus (vanligst, pga. nærhet post. kolonne/vegg), n. femoralis, n. obturatorius.
• Blødning: Retroperitoneal, kan være massiv (bækkenbrudd assosiert).

Diagnostikk

• Røntgen bækken (AP, Judet: obliqve 45° – obturator/iliak oblique) – oversikt.
• CT bækken med 3D-rekonstruksjon (gullstandard): Viser frakturlinjer, fragmenter, forskyvning, ledinvolvering, løse fragmenter i led, blødning.
• MR (ved mistanke om labrumskade, beinmargødem, nerv).

Behandling

• Konservativ: Uforskyvde, stabile frakturer, eldre multimorbide pasienter. Traksjon / stilling + tidlig mobilisering (stol/rullator) ved smertefrihet. Nær røntgenkontroll.
• Kirurgi (ORIF – Open Reduction Internal Fixation): Indikasjon: forskyvning > 2–3 mm i vektbærende zon, instabilitet, inkarsererte fragmenter, åpen fraktur, nevrologisk påvirkning. Timing: 3–5 dager (la koagulering starte, reduser blødning), men innen 2–3 uker (før kallus konsolideres). Tilgang: Kocher-Langenbeck (posterior), ilioinguinal (anterior), utvidet (begge). Fiksering: skruer, plater (rekonstruksjonsplater), evt. intramedullær nagle (sjelden).
• Total hofteprotes (THA): Akutt ved eldre (> 65–70 år) med forskyvd fraktur + osteoporose / artrose / dårlig beinkvalitet. Eller sekundært ved posttraumatisk artrose / avaskulær nekrose.

Rehabilitering og prognose

• Deltbelastning (toe-touch / 10–20 kg) i 6–10 uker avhengig av fissur/frakturstabilitet.
• Fysioterapi: bevegelighet, styrke, gangopplæring.
• Komplikasjoner: Posttraumatisk artrose (hyppigst, 20–50 %), avaskulær nekrose (AVN) av femurhode (10–30 %), heterotop benedannelse (HO – profylakse indometacin / stråle), infeksjon, nerveskade (ofte delvis restitusjon over 12–18 mnd), DVT/LE (profylakse obligatorisk).
• Resultat: Mange god funksjon, men artrose risiko livslang. Tidlig, anatomisk reduksjon og stabil fiksering = beste prognose.