Steatohepatitt (fettlever med betennelse): Årsaker, symptomer, diagnostikk og behandling

Steatohepatitt er en leversykdom preget av fettinfiltrasjon (steatose) kombinert med inflammasjon og hepatocyttskade. Den vanligste formen er alkoholsk steatohepatitt (ASH), men ikke-alkoholsk steatohepatitt (NASH) øker raskt som følge av fedmeepidemien og diabetes type 2. Ubehandlet kan den progresjere til fibrose, cirrose og leverkreft (HCC).

Patofysiologi

Når leveren ikke klarer å metabolisere fettsyrer (på grunn av insulinresistens, alkoholoksidasjon, genetiske defekter, eller ernæringsmessige faktorer), akkumuleres triglycerider i hepatocytene (steatose). Fettet er lipotoksisk og utløser inflammatorisk kaskade (TNF-α, IL-6, oksidativ stress) → balloningsdegenerasjon, Mallory-Denk-kroker, fibrose.

Risikofaktorer

• Alkoholmisbruk (ASH).
• Fedme, insulinresistens, diabetes type 2, dyslipidemi (NASH).
• Rask vekttap, alvorlig undernæring, medikamenter (tamoxifen, amiodaron, kortikosteroider, metotrexat).
• Genetiske faktorer (PNPLA3-genvariant).

Symptomer

Ofte asymptomatisk i tidlig fase. Senere: tretthet, øvre høyre bukssmerte/uke, hepatomegali. Ved cirrose: gulsott, ascites, encefalopati, variser.

Diagnostikk

• Blodprøver: Forhøyde ALAT, ASAT, GGT, ALP; lav albumin, trombocytopeni (senere).
• Bilde: Ultrasonografi (steatose), MR-elastografi / FibroScan (fibrosegrad), CT/MR (komplikasjoner).
• Leverbiopsi: Gylden standard for å skille enkel steatose fra steatohepatitt og stadieres fibrose (NAS-score, Kleiner/Knodell).

Behandling

Kjerne: Fjerne årsaken.

• Alkohol: Total avhold (ASH).
• NASH: Vektreduksjon 7–10 % (kost + motion), insulin-sensitisatorer (pioglitazon, GLP-1-agonister), statiner ved dyslipidemi, vitamin E (valgte tilfeller).
• Diabetes: Optimal glykemisk kontroll.
• Bariatrisk kirurgi ved alvorlig fedme (BMI >35/40) – reduserer leverfett og fibrose.

Prognose

Tidig oppdagelse og livsstilsendring gir god prognose; leveren regenererer. Ved etablert fibrose/cirrose er risiko for HCC og leveriktus økt – jevnlig overvåking (ultralyd + AFP hvert 6. mnd) er nødvendig.