Klinisk toksikologi – fagfelt og praksis

Definisjon

Klinisk toksikologi studerer skadelige effekter av stoffer (legemidler, kjemikalier) i levende organismer. Overlapper biokjemi, farmakologi, patologi.

Arbeidsoppgaver for klinisk toksikolog

Identifisere, diagnostisere, behandle forgiftninger.
Forskning på toksisitet, forebygging av legemiddelskader i befolkningen.

Faktorer som påvirker toksisitet

Dose (paracelsus: «dosen gjør giftet»).
Eksponeringsvei: inntak, inhalasjon, hudabsorpsjon.
Varighet.

Vanlige forgiftningsmidler (USA-statistikk)

Paracetamol, salicylater, trisykliske antidepressiva, fenotiaziner. Ca. 100 000 innleggelser årlig.

Diagnostikk ved akutt forgiftning

Blodprøver: arterielle blodgasser, urea, elektrolytter, glukose, legemiddelnivåer. Urinprøve. Laboratoriearbeid avgjørende for rett behandling.

Tidligere:Vinterkløe (asteatotisk eksem) – årsak og behandling

Neste:Hva er androgyni? – kjønnsuttrykk utover binært

Klinisk evidens: Hva det er, hvordan det brukes, og begrensninger i evidensbasert medisin
Klinisk evidens (clinical evidence) er den systematisk samlede, kritisk vurderte og syntetiserte kunnskapen fra forskning på mennesker (kliniske studier, observasjonsstudier, registerdata, systematisk
Kjemisk toksikologi: Studiet av kjemikaliers virkninger på levende organismer
Kjemisk toksikologi er vitenskapen som undersøker hvordan kjemiske stoffer påvirker biologiske systemer – fra molekylære mekanismer til helseeffekter hos mennesker, dyr og økosystemer. Hovedområder
Klinisk gastroenterologi: Fordøyelsessykdommer, diagnostikk og behandling
Klinisk gastroenterologi er medisinsk spesialitet som omhandler sykdommer i fordøyelsessystemet: spiserør, mage, tyntarm, tykkarm, lever, galleblære, galleveier og bukspyttkjertel. Spesialister kalles
Miljøtoksikologi: vitenskapen om gifter i naturen
Miljøtoksikologi er det vitenskapelige studiet av hvordan kjemikalier – både naturlige og menneskeskapte – påvirker helsen til mennesker, dyr og hele økosystemer. Fagfolk samler prøver av jord, vann,