Vitiligo: Sympomer, årsaker og behandlingsmuligheter

Vitiligo er en autoimmun hudlidelse der melanocytene (pigmentceller) ødelegges, noe som gir hvite flekker på huden. Ca. 1 % av verdensbefolkningen påvirkes, ofte debut før 30 år.

Typer

• Non-segmentell (90 %): Symmetriske flekker, ofte ansikt, hender, kner, alver. Progressiv.
• Segmentell (10 %): Enkelt-side, dermatomfordelt, stabiliserer ofte etter 1–2 år. Bedre respons på lokal behandling.

Årsakssammenheng

• Autoimmun: antistoffer mot melanocytener, ofte komorbiditet med thyroiditt, diabetes type 1, alopecia areata.
• Genetisk: 30 % har familiehistorie, flere gener involvert (NLRP1, PTPN22).
• Oxidativ stress: nedsatt antioxidativ forsvar i huden.
• Utløsere: solskader, stress, trauma (Koebner-fenomen), visse kjemikalier.

Symptomer

• Velavgrensete, mæle hvite makuler (ofte rundt øyne, munn, nese, hender, genitaler).
• Hår i område kan bli hvitt (leukotrichi).
• Ingen kløe/smerte, men stor psykososial belastning.

Behandling (ingen kur, men kontroll)

1. Topiske steroidkremer / kalkineurinhjemmere (tacrolimus, pimecrolimus): Første linje for begrenset utbredelse.
2. Fototerapi (NB-UVB 311 nm): Gullstandard for utbredt vitiligo. 2–3 ganger/uke i 6–24 mnd. Hjemmeenheter finnes.
3. Excimer laser (308 nm): For lokale flekker.
4. Systemisk terapi (lavdose steroid, JAK-hæmmere - nyere): Ved rask progresjon.
5. Kirurgi (melanocyttransplantasjon, punch grafting): Kun ved stabil sykdom >1 år.
6. Kamouflasje: Medisinsk smink (Dermablend, Covermark) for umiddelbar estetikk.

Solbeskyttelse

SPF 50+ daglig – depigmentert hud brenner lett, øker hudkreftsrisiko.

Tidlig diagnostisering og behandling ved dermatolog gir best kosmetisk utfall. Pasientforeninger gir støtte.