Hjem >> barns helse >> De 3 hovedmønstrene for sensoriske prosesseringsforstyrrelser (SPD) hos barn

De 3 hovedmønstrene for sensoriske prosesseringsforstyrrelser (SPD) hos barn

Sensoriske prosesseringsforstyrrelser (SPD) betyr at hjernen har vanskelig for å organisere og svare på sinnesinntrykk (berøring, lukt, smak, hørsel, syn, bevegelse, kroppsansvar). Det kan påvirke én eller flere sanser. SPD klassifiseres i tre hovedmønstre med flere undertyper – her er oversikten.

De 3 hovedmønstrene for sensoriske prosesseringsforstyrrelser (SPD) hos barn

Mønster 1: Sansemodulasjonsforstyrrelse (SMD)

Hjernen "justerer volumet" feil på sensoriske signaler. Barnet kan være:

  • Overresponsiv (sensorisk overfølsom): Reagerer for sterkt, for tidlig, for lenge. Eks: raslelyd uutholdelig, tøykler gnager, skriker ved vått ansikt, unngår klønete ull, reagerer på lys.
  • Underresponsiv (sensorisk underfølsom): Reagerer for svakt/forsinket. Eks: snur seg ikke ved navn, merker ikke smerte/skader, trenger sterkt trykk for å føle berøring, "passiv" i lek.
  • Sensorisk søken (craving): Lenges etter intensivt sensorisk input, men opplever *uorganisering* av å få det (blir mer kaotisk, ikke roligere). Eks: spinn, hopp, krasj, klemme hardt, lage støy.

Mønster 2: Sensorisk-basert motorisk lidelse (SBMD)

Vanskeligheter med å bruke sensorisk informasjon til å planlegge og utføre bevegelser.

  • Postural lidelse: Dårlig kroppsbevissthet (hvor lemmer er), svak kjerne, dårlig balanse/utholdenhet, "floppy" eller stiv, unngår bevegelse.
  • Dyspraksi (utviklingsmessig dyspraksi): Vanskelig med *idé, planlegging, utførelse* av nye, ikke-vane motoriske handlinger. Klodsete, lærer ikke av feil, unngår nye motoriske utfordringer.

Mønster 3: Sensorisk diskrimineringsforstyrrelse (SDD)

Vanskelig for å *tolke* kvalitet/egenskaper ved sensorisk input – "hva er dette?"

UndertypeEksempel på vanskelighet
AuditivSkiller ikke "kopp" vs "kopp" (lignende lyd), bakgrunnsstøy forstyrrer taleforståelse
VisuellSer ikke forskjell på "var" og "så", vanskelig å finne ting i rot
TaktilKan ikke skille 1 kr vs 5 kr med hendene (lukket øyne)
VestibulærVet ikke om de svinger venstre/høyre, usikker i bevegelse
ProprioseptivVet ikke hvor hardt å klemme (krusjer eske / slipper ting)
SmakSkiller ikke "litt søt" vs "for søt"
LuktMerker ikke brent brød, men føler "noe er galt"
InterosepsjonKjenner ikke sult/metthet, trengte på toalett, hjertebank

Hvordan påvirker SPD barnet?

  • Overfølsomhet: Verden føles trusselende/overveldende → angst, unngåelse, meltdowns
  • Underfølsomhet/Søken: Verden føles "flat" → risikofylt atferd, vanskelig å regulere seg selv
  • Motorikk: Klønete, utsatt for skader, unngår sport/lek
  • Diskriminering: Lærevansker (lydbokstavklyving, lesing), sosiale misforståelser, uavhengighet

Hva kan foreldre og fagfolk gjøre?

  • Ergoterapeut (sensorisk integrering): Hovedfaggruppe for utredning og behandling. "Sensorisk diett" – tilpassede aktiviteter gjennom dagen for å regulere nervesystemet.
  • Miljøtilpasning: Redusert støy/lys, visuell struktur, vektet puter, håndterbare klær, pusterom.
  • Skole: IUP med tilpasninger (stille plass, bevegelsespauser, hjelpemidler, justert krav).
  • Foreldre: Observér utløsere, valider følelser ("Jeg ser at det er for høyt"), gi valmuligheter, undervis i selvregulering (pusting, trykk, bevegelse).

Viktig å huske

SPD er *ikke* en offisiell diagnose i ICD-10/DSM-5 (likevel bredt klinisk brukt). Ofte somorbiditet med autisme, ADHD, angst, lærevansker. En grundig utredning av ergoterapeut + barnepsykiater/nevrolog gir best basis for hjelp.