Topikale NSAID (Voltaren, Pennsaid) ved leddgikt: Effekt og sikkerhet, spesielt hos eldre

Leddgikt (artrose) rammer over 20 millioner amerikanere (og hundre tusener i Norge). Behandling er palliativ: smertestilling, funksjonsbevaring, operasjon sist. Topikale NSAID (ikketabletter, men salve/gel/plaster) markedsføres som magentynnere alternativer. Men er de trygge nok for eldre med komorbiditet?

Studie: Diklofenakgel 1 % hos eldre (65+) med knaleddgikt

Analyse av data fra 3 store RCT-er (totalt 538 pasienter, 433 med komorbiditet: diabetes, hypertensjon, hjertesykdom). Behandling: 4 g diklofenakgel daglig vs. placebo i 12 uker. Resultater (Dr. Barthel, AMD-møte):

• Bivirkninger totalt: 56 % (diklofenak) vs. 44 % (placebo).
• Alvorlige hjerte-kar-hendelser: 2,6 % vs. 1,1 %. En 80-åring fikk DVT/lungemboli (mulig medisinsk relatert).
• Hudreaksjoner ved applikasjonssted: 8,8 % vs. 1,1 % (kløe, utslett, irritasjon).
• Systemisk absorpsjon: ~40 ganger lavere enn oral diklofenak (Prof. Altman, UCLA). Men ikke null.

Pennsaid (diklofenak i DMSO-løsning)

Lignende effekt og bivirklingsprofil som gel. DMSO øker penetrasjon.

Lidoderm-plaster (lokalanestetikum lidokain 5 %)

Viste effekt ved knaleddgikt med få bivirkninger i en studio (ACR-møte). Kan være et alternativ for eldre med høyt risiko for systemiske NSAID-bivirkninger.

Konklusjon og anbefalinger

• Topikale NSAID reduserer, men eliminerer ikke systemisk eksponering og risiko for GI-blødning, njureskade, hjerte-kar-hendelser.
• Hos eldre med hypertensjon, hjertesykdom, nyresvikt, diabetes, eller som bruker blodfortynnere/diuretika: vurder risiko vs. gevinst nøye. Lavest mulige dose, kortstidsbruk, overvåkning.
• Hudreaksjoner er vanlige – informer pasienter.
• Alternativer: Paracetamol (førstevalg), topisk kapsaisin, lidokain-plaster, fysioterapi, trening, vektreduksjon, injeksjoner (kortison, hyaluronsyre), protesekirurgi.
• Fremtiden: Stamcelleterapi for bruskregenerering ser lovende ut, men er ennå ikke standard.

Topikale NSAID er et verdifullt verktøy – men ikke en «fri kort» for sikkerhet, spesielt hos sårbare eldre. Individuell vurdering er avgjørende.