Førstehjelp ved anfall: Hva du MÅ gjøre – og hva du IKKE skal gjøre
Når noen rammes av et anfall: Hold hodet kaldt
Et anfall (epileptisk anfall) ser dramatisk ut – men din rolle er enkel: Beskytte, observere, ikke skade. De fleste anfall stopper av seg selv innen 1–3 minutter. Din jobb er å skape trygghet rundt personen til det er over.
✅ GJØR DETTE (Kronologisk)
- Sikre området: Fjern farlige gjenstander (stoler, skarpe kanter, glass, varme kilder). Legg noe mykt under hodet (jakke, pute, din lommelomme).
- Ikke holde fast personen. La anfallet løpe sitt løp. Motstand skader muskler/ledd og øker risiko for frakturer.
- IKKE legg noe i munnen. Ingen fingre, skeer, penger, trebiter. Det skader tenner, kjeve, og kan blokkere luftveier. Tungen kan ikke svelges.
- Tidtatt anfallet. Start klokken (mobil). Varighet er kritisk for beslutninger.
- Når anfallet avsluttes (klonisk fase over): Vend personen på siden (stabil sideleie). Åpner luftveier, lar spytt/oppkast renne ut, forebygger askpirasjon.
- Sjekk bevissthet og pusting. Snakk rolig: «Du har hatt et anfall. Du er trygg nå. Jeg er her.»
- Tillat hvile (postiktal fase). Personens ofte forvirret, trøtt, såret tung. Ikke tving opp. Vær til stede.
🚨 RING 113 (NØD) HVIS:
- Anfallet varer mer enn 5 minutter (status epilepticus – livsfarlig).
- Et nytt anfall starter før personen er fullt våken (seriell anfall).
- Personen er skadet under anfallet (hodeskade, fraktur, dyp skjærer).
- Det er første anfall noensinne (ukjent etiologi).
- Personen er gravid, har diabetes, hjertesykdom, eller er i vann.
- Pustingen ikke starter igjen normalt etter anfallet.
Etterpå: Informasjon som redder liv
Når ambulansen kommer – gi dem denne informasjonen:
- Hva skjedde før anfallet? (Aura, stress, søvnmangel, alkohol, medisiner, feber, blinkende lys)
- Hvordan anfallet så ut: Stivning? Risting? Øyneposisjon? Lyd? Inkontinens? Varighet?
- Hvordan personen oppførte seg etterpå: Sove? Forvirret? Aggressiv? Afasisk? Parese (Todd-parese)?
- Medisiner (antiepileptika – tatt de?), allergier, diagnose (epilepsi, hjerte, diabetes).
Spesielle situasjoner
| Situasjon | Tiltak |
|---|---|
| Anfall i hjulestol / stol | Lås hjulene. Støtt hode/rumpa. Ikke løsne belter med mindre de truer pusting. Etterpå: sideleie i stolen eller flytt til gulv hvis mulig. |
| Anfall i vann (bad, basseng) | Livsfare. Hold hode over vann. Dra ut så raskt mulig. Start HLR hvis ingen pusting. Ring 113 ALLTID. |
| Absansanfall (starring, 5–15 sek) | Ingen kramper. Beskytt fra fall. Ingen sideleie nødvendig. Vent til personen svarer. Ofte ingen hukommelse av hendelsen. |
| Fokale anfall (bevissthet bevart) | Personen kan gå, smake, lukte, gjøre automatismer. Beskytt fra fare. Ikke hold fast. Vær rolig tilstedeværelse. |
Vanlige myter – BUSTED
- ❌ «Legg en spen i munnen» → NEI. Farlig.
- ❌ «Hold dem nede» → NEI. Skader.
- ❌ «Gi vann/medisin med en gang» → NEI. Aspirasjonsfare.
- ❌ «Anfall = epilepsi» → NEI. Kan være febril, synkope, psykiatrisk, metabolsk, TIA.
Du kan redde et liv ved å vite dette
Epilepsi rammer 1 % av befolkningen. Sannsynligheten for at du vitner et anfall i løpet av livet er stor. Viten gir makt. Frykt gir lamme. Del denne artikkelen. Øv sideleie. Vær den som vet hva man skal gjøre – når det gjelder.
Tidligere:Fettlever og skrumplever: To stadier av samme sykdom – og hvordan brekke kjeden
Neste:Bulimi vs. overetingslidelse: Like men likevel helt forskjellige
