Hvorfor mengde av dental infeksjon bestemmer sykdomsalvorlighet: Dr. Prices eksperimenter

Antagelse: Små tenner, lav bakterievirulens → systemisk påvirkning usannsynlig. Dr. Price viste det motsatte: Mengde og type infeksjonsprodukter avgjør alvorlighetsgrad.

Eksperiment 1: Væskevolum i rotfyllt tann

• Tørket ekstraherte rotfyllte tenner → målte væsketap.
• ~5 % av tannvolum = væske i dentintubuler – perfekt kulturmedium for bakterier.

Eksperiment 2: Minimalt bakterieantall gir alvorlig sykdom

• Rotfyllt tann fra pasient med akutt endokarditt → knust, vasket.
• Væske injisert i kanin: 1 milliones gram bakterier → kanin fikk alvorlig endokarditt.
• Spørsmål: Er det mer enn bakterier som skyder sykdom?

Eksperiment 3: Bakteriefri væske gir verre sykdom

• Samme prosedyre, men væske sentrifugert → bakterier fjernet.
• Klar, bakteriefri væske injisert → kaniner fikk mer alvorlige hjerteleider enn de med bakterier.
• Liten dose (kubikkcentimeter) → kanin mistet 25 % kroppsvekt på 4 uker, døde uke 5.
• Kontrollkanin (ingen injeksjon) trivdes, tok på vekt.

Konklusjon

Infiserte tenner inneholder potente, diffusive tokser (ikke bare bakterier) som forårsaker systemiske effekter ved ekstremt lave doser. Beinreparasjon på røntgen ≠ fri for infeksjon. Mengden bakterier er sekundært – toksinbelastningen er primær.

Dette forklår hvorfor pasienter med «gode» rotfyllinger likevel kan ha systemiske sykdommer – og hvorfor ekstraksjon kan gi dramatisk bedring. Tannhelse er systemisk helse.