Fettforbrenning: Slik fungerer kroppens energisystem

Hva skjer i kroppen når vi brenner fett? Under hvilke betingelser optimeres fettforbrenning? Her er en oversikt over de biokemiske prosessene.

To hovedfettlagre

1. Fettvev (adipose tissue): Lagrer fett som triglyserider (TG) – tre fettsyrer knyttet til et glyserolryggrad.
2. Intramuskulære triglyserider (IMTG): Fettdråper lagret inne i muskelfibrene, tilgjengelig for umiddelbar bruk.

Mobilisering og transport

Fett brytes ned til fettsyrer (FFA) og glyserol. Glyserol går til leveren og omdannes til glukose. Mobiliseringen av TG fra fettvev styres av hormon-sensitiv lipase (HSL), som primært påvirkes av insulin (hemmer) og katekolaminer (stimulerer).

Adrenalin binder til beta-adrenerge reseptører på fettceller → stimulerer HSL → frigjør FFA. Nedbrytningen skjer via tre enzymer: triacylglyserol lipase → diacylglyserol lipase → monoacylglyserol lipase.

Forbrenning i mitokondrier

FFA transporteres via blodet til lever eller muskel. I muskelen tas FFA opp og transporteres inn i mitokondrier via karnitin-palmityl-transferase 1 (CPT-1). Der oksideres de til ATP og acetyl-CoA. I leveren kan FFA danne ketoner hvis glykogendepoter er tomme.

Energiutbytte

• Fettforbrenning gir mer energi per molekyl enn karbohydrat eller protein.
• Én FFA-molekyl gir 129–300 ATP (avhengig av lengde) vs. 36–39 ATP per glukose.
• Jo mer hydrogen en brennstoff inneholder, desto mer ATP per oksidert molekyl.
• Kroppen jobber hardere for å oksidere fett enn glukose under trening.

IMTG – raskere energikilde under trening

• IMTG anses som en raskere energikilde under arbeid.
• Adrenalin stimulerer IMTG-bruk.
• Trente individer bruker mer IMTG enn utrente.

Mer forskning trengs på IMTG-bruk hos glykolytiske utøvere på lavkarbo-diett med høyt proteininntak.