Kosmetisk kirurgi: Psykologiske effekter, trender og prosedyreoversikt

Antall kosmetiske prosedyrer økte med ~44% over to år. Nye teknikker (ikke-kirurgisk fettsuging, Botox, brystforstørrelse) driver veksten. Men hjelper det pasientene psykisk?

Forskning viser positiv effekt – men med unntak

Analyser viser forbedret kroppsbilde og psykososial funksjon hos de fleste. Likevel: urealistiske forventninger, depresjons-/angsthistorie predikerer dårlige utfall – misfornøyde pasienter kan utvikle depresjon, sosial isolasjon, familiekonflikter, sinne mot kirurgen.

Vanlige prosedyrekategorier

• Øyne: Blefaroplasty (øyelokk), epikanthoplasty, permanent eyeliner.
• Ansikt: Kjemisk peeling, otoplasty (øre), leppforstørrelse, hake-/kinnimplantater, brow-lift, midface-lift, kjevekirurgi.
• Bryst: Forstørrelse, løft, reduksjon, rekonstruksjon.
• Kropp: Mageplastikk, fettsuging, fetttransplantasjon.

Drivkrefter

Film/modellindustrien normaliserer æstetiske inngrep. «Look Good, Feel Good» er mantra. Økt selvtillit og personlighet er hovedmotivasjon.

Konklusjon

Psykologisk effekt er kompleks – flere spørsmål enn svar. Kritisk utvelgelse av pasienter og realistisk veiledning er nøkkelen til gode resultater.