Forståelse og behandling av alkoholavhengighet: En oversikt
Ifølge WHO er et stoff alt som endrer kroppens funksjoner. Når alkohol eller narkotika får overhånd og endrer fysiologi, atferd og kognition, taler man om avhengighet. Vanlige psychoaktive stoffer inkluderer amfetamin, alkohol, kokain, opioider, sedativa, kannabinoider, hallusinogener, nikotin og koffein.
Alkoholbehandling: To hovedfaser
1. Avgiftning (detoks)
Første store skritt. Behandling av abstinenssymptomer kalles avrusning. Best metode: brutt avslutning av alkohol. Legemiddel av valg: benzodiazepiner (chlordiazepoksid, diazepam). Doser reduseres jevnt daglig. Vitaminer (tiamin, nikotinsyre) og væskebalanse er avgjørende.
2. Behandling av avhengigheten
Flere tekniker, ofte kombinert:
- Atferdsterapi: Avversjonsterapi, avslapning, selvhjelp, positive forsterkning.
- Psykoterapi: Individuell, fokuserer på risiko og personlige ansvar.
- Gruppeterapi: Ofte frivillige selvhjelpgrupper (f.eks. AA), delvis religiøs preg, lavterskel.
- Avskrekkelsesmidler: Disulfiram (Antabus) gir alvorlige reaksjoner ved alkoholinntak (rødme, takykardi, hjerteinfarkt, koma). Krever streng overvåkning.
- Annet legemiddel: Antidepressiva, antipsykotika, litium, karbamazepin – kun ved spesifikke indikasjoner.
Andre stoflidelser – kort oversikt
- Cannabis: Mild fysisk avhengighet. Behandling: symptomatisk, psykoterapi, familieterapi.
- Kokain: Akutt overdos: oksygen, muskelavslappende, tiopental. Kronisk: bromkriptin/amantadin mot trang.
- Amfetamin: Akutt: antipyretika, diazepam, haloperidol. Forsuring av urin øker eliminering. Antidepressiva + støttende terapi.
- LSD: Ingen fysisk avhengighet. Behandling: anksiolytika, antidepressiva, støttende terapi.
- Barbiturater: Sterk fysisk/psykisk avhengighet. Pentobarbital-substitusjon ved avsetting, så støttende behandling.
Medikamentell behandling må alltid skje under legeovervåkning. Kombinasjon av medisinsk og psykososial innsats gir best resultat.