Bukspyttkjerteltransplantasjon: Overlevelse, indikasjoner og risiko

Bukspyttkjerteltransplantasjon er en etablert, men krevende prosedyre primært for type 1-diabetes med alvorlige komplikasjoner. Ifølge registerdata (2004–2015) er 1-års overlevelse 96–99 %, 5-års 89–91 %, 10-års 70–80 %. Graft-overlevelse (funksjonende organ) er lavere: ca. 53–73 % etter 5 år avhengig av type (SPK best, pankreas-alene minst). Død i første 3 mnd skyldes ofte hjerte-kar-sykdom.

Hvorfor transplantere?

• Kurere diabetes / insulinuavhengighet
• Forbedre livskvalitet
• Redusere sekundaere skader (nerver, øyne, nyrer)

Ofst utført som samtidig nyre-pankreas (SPK) hos pasienter som likevel trenger nyre og immunsuppression. Operasjonen er kompleks: donororganet forberedes «back-table» (1,5–2 t) med karrekonstruksjon, deretter implantas i bekkenet (pankreas høyre side, nyre venstre). Egen pankreas beholdes som regel.

Transplantasjonsformer

• Pankreas-alene (øytransplantasjon): Type 1 med alvorlig hypoglykemi/uregelmessighet
• SPK: Samtidig nyre + pankreas (beste graft-overlevelse ~73 % ved 5 år)
• Pankreas etter nyre (PAK): Etter vellykket nyretransplantasjon (~65 %)
• Pankreas alene (PTA): Uten nyresykdom (~53 %)

Restitusjon og ettervern

• ICU 24–48 t, sykehus 7–10 dg (lengre ved komplikasjoner)
• Livslang immunsuppression (reduseres over tid)
• Jobb/normal aktivitet etter 3–6 mnd

Risikoer og komplikasjoner

• Kirurgiske: blødning, lekkasje (pankreasjuice → peritonitt), trombose, infeksjon
• Medisinske: avstøtning, hyperglykemi, bivirkninger av immunsuppressiva (osteoporose, høyt blodtrykk, kolesterol, infeksjonsrisiko, kreft)
• Dødlighet ved operasjon <1 %

Seleksjon er avgjørende: aktive kreft, alvorlig hjerte/lungesyke, HIV, hepatitt, fedme, rusmisbruk utelukker ofte transplantasjon.